Charlie Stross har laget en tidslinje som viser hvor gammel han var da han fikk tilgang til ulike teknologier for første gang. Stross begrenser det til teknologier han husker som livsforandrende, et smart grep i en gjennomteknologisert hverdag. Her er mitt forsøk på å lage noe tilsvarende:

  1. Armbåndsur: 7 år (dvs 1971). I første klasse var det viktig å holde rede på tiden. Jeg gjorde det med en Timex, et ur som etter ryktet å dømme burde ha gått istykker i løpet av noen dager. Isteden levde uret lenge nok til at jeg rakk å miste det i vannet under en sørlandsferie et par år senere. Da vi fant uret på samme sted neste sommer og fikk det til å starte igjen, sendte min far det til Timex og foreslo å bruke det i en reklame. Timex var ikke interessert i å promotere dette sjeldne eksempelet på byggekvalitet, dog…
  2. Skrivemaskin: 8 år. Siden skrivemaskiner sto overalt i huset, brukte jeg dem sikkert da jeg var mye yngre. Men dette var første gang jeg brukte en skrivemaskin til å skrive en ordentlig tekst på egen hånd. Mens andre gutter tenkte på cowboyer når de hørte ordet Remington, hadde jeg funnet Tastaturet i mitt hjerte, og har siden aldri sett meg tilbake.
  3. Stjernekikkert: 9 år. Som åtteåring tilbragte jeg en hel sommer med å spille i TV-serien “Ferien vår”, som ble sendt på TV året etter og gjorde meg til umiddelbar småkjendis i énkanallandet. Alle pengene jeg tjente på min første sommerjobb ble brukt til å kjøpe en Tasco 50 millimeters refraktor, som raskt ble rettet mot stjernehimmelen og startet en prosess som har vart fram til denne dag.
  4. Lommekalkulator: 12 år. Min far hadde med en kalkulator fra en tur til London, og jeg brukte mye tid det første året på å lage varianter over ESSOOIL og SHELLOIL-vitser. Dens viktigste funksjon var likevel å gjøre meg interessert i større regnemaskiner, også kjent som datamaskiner.
  5. Kassettspiller: 13 år. Jeg er definitivt gammel nok til å innrømme at jeg kjenner et stikk av teknonostalgi når jeg ser C60-kassetten svirre forbi i introen til “Landeplage”. Piratkopiering av ABBA og Queen fra radio (man holdt spilleren inntil høyttaleren og trykket på “Record”) var et av de viktigste bruksområdene for spilleren, kan jeg huske.
  6. CD-spiller: 22 år. Jeg har alltid vært svært glad i klassisk musikk, og så derfor fram til å skaffe meg den sprake- og hakkfrie nye musikkteknologien hos salige Akers Mic. Jeg ble ikke skuffet da jeg satte på Mozarts hornkonserter med Barry Tuckwell, en av mine aller første CD-plater, og en som  lever i beste velgående fremdeles – stikk i strid med datidens spådommer om “CD-råte”.
  7. Hjemmedatamaskin: 23  år. Jepp, det stemmer. Jeg hører til det forsvinnende mindretallet av nerder som ikke vokste opp med Commodore 64 eller VIC-20. I likhet med Stross var min første personlige datamaskin (jeg hadde selvsagt tilgang til datakraft i massevis på universitetet) en Amstrad PCW, en CP/M-basert sak som først og fremst ble brukt til tekstbehandling. For en student var prisen avgjørende: inklusive skriver og programvare kostet Amstraden det halve av en IBM PC (og en firedel av en Macintosh).
  8. PDA/lommedatamaskin: 30 år: Jeg får ofte mine beste ideer når jeg er borte fra kontorplass, og har derfor alltid hatt med meg noe å skrive på. Med Psion 3a fikk jeg min første digitale “idéfanger”, som ble fulgt av Psion 5 og to versjoner av Sharp Zaurus. Jeg har ikke tall på alle artiklene (og bøkene) som startet sitt liv på en bitte liten skjerm.
  9. Mobiltelefon: 33 år. Nok en gang: det stemmer. Jeg reiste ikke nok på den tiden til å kunne forsvare å betale det det ville koste å erstatte telefonsvareren min med en av de tidlige mobilene. Produktet jeg tilslutt falt ned på var en Panasonic med en så antiintuitiv SMS-funksjon at jeg knapt sendte en tekstmelding før jeg fikk min første Nokia tre år etter.
  10. Leseplate: 36 år. Det var i de glade dotcomdager at jeg kjøpte min første leseplate, Nuvomedias Rocket eBook. Jeg hadde stor sans for den enkle teknologien, og trodde på den DRM-baserte forretningsmodellen helt til selskapet gikk konkurs og jeg mistet bøkene jeg hadde betalt for. Det var Rocket eBook som lærte meg at DRM betyr at kunden betaler, mens selgeren beholder kontrollen og dermed eierskapet.
  11. Åpen programvare: 37 år. Jeg hadde vært nysgjerrig på ideen om åpen kildekode et par år, og prøvd å installere Red Hat Linux i en tidlig versjon uten å lykkes. Det var SUSE Linux som ble min introduksjon til Linux, og siden har jeg vært innom de fleste store variantene (Red Hat, Mandrake, Mandriva) før jeg endte opp med Ubuntu. Man kan trygt si at mine erfaringer med leseplate-DRM (se over) og Linux har formet mitt kulturpolitiske verdensbilde. Det er lenge siden jeg sto for synspunkter som disse, for å si det slik.
  12. Bredbånd: 38 år. Behøver jeg å si noe mer?
  13. Smarttelefon: 42 år. Etter å ha sett hvordan PDAene gradvis måtte vike for smarttelefonene, ga også jeg etter og kjøpte Nokia E61i. Endelig fikk jeg en lommemaskin som ga meg full tilgang til alle de viktigste aspektene ved arbeidslivet mitt, uansett hvor jeg befant meg. Sant å si skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte meg før jeg outsourcet deler av hjernekapasiteten min.
  14. Min første bil: Aldri. I likhet med Charlie Stross har jeg ingen erfaring med – og heller ingen lengsel etter –  maskiner drevet av primitive eksplosjonsmotorer. Det nærmeste jeg kommer et ekstatisk “første bil-øyeblikk” er antagelig dagen da jeg ble den stolte eier av min nåværende Fuji Bullit Disc.

Sånn, det var det grøvste slik jeg husker det. Hva med dere – har dere enkeltminner eller tidslinjer, så skriv dem gjerne her eller legg inn en peker. 🙂