Det eneste som er sikkert, er at marsbilen ikke fant entydige bevis for liv
De senere årene er NASA blitt mye flinkere til å skape blest rundt presentasjonen av nye forskningsresultater. Fordelen med det er at NASA-forskning får mye bredere dekning i massemediene, ulempen er at det ofte skapes urealistiske forventninger. 7. juni 2018 begynte ryktene å gå om at NASA ville presentere viktige forskningsresultater samme kveld (norsk tid), og selvsagt ble det spekulert i om det kunne handle om liv på Mars. Det viste seg ikke å være tilfelle, men det som ble funnet var likevel svært interessant.
Funn av organiske molekyler
Den virkelig store nyheten er at man endelig har fastslått at det finnes organiske molekyler på Mars. Helt siden Viking-sondene landet på planeten i 1976 har man lett, og Curiosity har tidligere gjort funn som har pekt i samme retning, men denne gangen er det ingen tvil. Funnet ble gjort av et instrument kalt SAM (Sample Analysis at Mars), som måler den kjemiske sammensetningen av prøver ved å varme dem opp til 500 grader eller mer. Når temperaturen blir høy nok vil mange stoffer i prøven skilles ut som gass, og denne blir så analysert av et massespektrometer – et instrument som skiller mellom ulike atomer og molekyler basert på massen deres.
I dette tilfellet kom prøven fra støv som ble borret ut av en stein ved foten av en ås kalt Mount Sharp. Steinen var ikke tilfeldig valgt: Mount Sharp ligger i et område med mineraler som er dannet av gjørme- og leireaktig materiale, det igjen tyder på at området kan ha hatt rikelig med vann for milliarder av år siden. Med andre ord et område med gode sjanser til å finne spor etter eventuelt tidlig Mars-liv. Massespektrometeret i SAM-instrumentet fant organiske molekyler sammensatt av karbon, oksygen, nitrogen og svovel, deriblant det enkle molekylet tiofen.
Selv om organiske molekyler er en forutsetning for liv (de kalles ofte for livets byggeklosser) er de ikke avhengige av liv for å eksistere. Det er funnet komplekse organiske molekyler mange steder utenfor Jorda, blant annet i store gass- og støvskyer mellom stjernene og på kometer. Molekylene ved Mount Sharp kan være et resultat av biologisk aktivitet for milliarder av år siden men kan like gjerne ha kommet utenfra, for eksempel på en kolliderende komet. Eller de kan være resultatet av kjemiske prosesser på Mars.
Det er mulig å skille mellom de ulike forklaringene, men til det trengs det mer avansert utstyr enn noe Curiosity har med seg. Ingen av de planlagte romsondene til Mars i overskuelig fremtid vil ha med seg vesentlig bedre instrumenter, selv om romsonden ExoMars (planlagt til 2020) skal kunne borre seg to meter ned i bakken og analysere jordprøvene med minst samme følsomhet som SAM. Helst burde slike prøver analyseres av mennesker, det trengs med andre ord en «sample return mission» eller en bemannet ferd til Mars.
Sesongvariasjoner i metan-mengden
Det andre interessante funnet som ble presentert, var resultatet av målinger av metangass i Mars-atmosfæren. Man har lenge visst at denne gassen finnes og undret seg over hvor den kommer fra. På Jorda stammer ca 95% av metangassen i atmosfæren fra biologisk aktivitet (svært mye skyldes én art, og du vinner ingen priser for å gjette hvilken), mye av det øvrige skyldes vulkanisme. På Mars blir metangass brutt ned etter noen hundre år pga UV-stråling fra Sola, så gassen som måles i dag må være av relativt ny dato. Samtidig fins det ikke synlige tegn til liv og de siste vulkanene sloknet for millioner av år siden, så uansett hvilken forklaring metangassen har vil svaret være interessant.
Curiosity kan også bruke SAM til å måle metankonsentrasjonen i atmosfæren gjennom Mars-året, og man har nå konstatert at mengden metan er mye høyere når det er sommer på den nordlige halvkule, enn om vinteren. Mengden metan er ekstremt liten, og derfor finnes det mange mulige feilkilder. Forskerne bak publikasjonen har gjort mye for å utelukke instrumentfeil, utslipp fra jordiske bakterier på sonden, fra steiner som knuses under hjulene til bilen m.m. De føler seg nå trygge på at sesongvariasjonen er ekte og lokale.
Forfatterne mener også at de har klart å innsnevre de lokale metankildene til «small localized sources of methane released from martian surface or subsurface reservoirs.» Metanreservoarer som slipper ut mer gass når det er varmere kan ha noe med biologi å gjøre – på Mars som på Jorda øker den biologiske aktiviteten når det blir varmere i været. Men det som stemmer best med observasjonene er metanklatrater, en kjemisk struktur som lagrer enorme mengder metan i permafrost og på havbunnen på Jorda. Sesongvariasjonen i metan kan i så fall skyldes et samspill mellom langsomme utslipp av gass fra klatrater og støv i atmosfæren. Vi kan regne med å få bedre data om metan når Trace Gas Orbiter-sonden har rukket å gjøre observasjoner over tid.
Eksterne kilder:
NASA-artikkel om de nye funnene
Artikkel om funnene fra Space.com
En god artikkel om funnene fra Ars Technica
Artiklene med resultatene fra Curiosity i tidsskriftet Science
