Resultatet av eksperiment nummer 2 i Mars-hagen: Bygg

Eksperiment nummer 2 i Mars-hagen var også vellykket: Byggplantene vokste og trivdes i en måned!

Hele eksperimentet i én video

Mitt andre plante-eksperiment (det første kan du lese om her) tok også utgangspunkt i simulert marsjord (regolitt) kjøpt på nettet i en liten plastpotte. Jeg sådde fem frø av vanlig bygg, Hordeum vulgare L., en centimeter ned i regolitten og hadde kun på vann. Jeg brukte destillert vann fra apotek for å unngå tilsetning av næringsstoffer og annet i drikkevannet.

Jeg vannet to ganger i døgnet, basert på målingene som ble gjort med en jordfuktsensor som var koblet til en mikrokontroller. Kontrolleren var av merket Particle Photon, som har innebygd wifi og gjør det lett å sende data fra sensorer til nettskyen. Dataene fra fuktsensoren hentes hver time og blir fortløpende publisert på Marshage-siden min.

Hvert kvarter ble det tatt et bilde med et kamera koblet til en Raspberry Pi minidatamaskin, og etter eksperimentet ble bildene satt sammen til timelapse-filmen nedenfor. Filmen viser både planteveksten og endringer i utseende på regolitten etterhvert som vann ble tilsatt og tørket ut. Et sekund med film tilsvarer en halv dag.

1. Bygg kan overleve i en måned i regolitt uten næring

Byggplanter kommer med en ganske stor «matpakke» i form av et solid frø, så at plantene levde lengre enn karse overrasket ikke. Kun tre av fem frø spiret. Spiringen skjedde innnfor det vanlige tidsrommet på fem dager, og  i løpet av de første to ukene vokste plantene seg ca 10 centimeter høye. Deretter stoppet veksten. Etter ytterligere to uker begynte de å gulne i toppen og etter tretti dager var de så brune at jeg valgte å avslutte eksperimentet.

 

Etter 30 dager var byggplantene dvaske og gule i toppen. På tide å avslutte deres «lidelser»!

2. Regolitt gir grunnlag for et godt rotnettverk

Den mest slående forskjellen på dette eksperimentet og det første med karse var hvor mye mer velutviklet rotnettverket var for bygg. Det var faktisk vanskelig å få plantene ut av ekspermentpotten, og røttene var dype og hadde filtret seg inn i hverandre som bildet under viser. Dette er interessant fordi regolitt eller Mars-jord antas å være svært finkornet, og derfor leveres også simulert regolitt som et kakaoaktig pulver. Mitt spørsmål på forhånd var om fukt ville forvandle regolitten til ugjennomtrengelig leire, men det ser altså ikke ut til å ha skjedd.

Byggplantene som spiret dannet et godt og tett rotnettverk.

3. Regolitt påvirkes positivt av rotnettverket

Forskjellen på mitt første og andre eksperiment er påtakelig. De mange og lange bygg-røttene har delt opp regolitten og gjort den luftigere. Den klumper seg mer som jord enn regolitten fra mitt første forsøk, og den lukter også mer «jordete». Dette lover godt for senere eksperimenter og stemmer også godt med internasjonal forskning, som viser at det ikke skal så mye til før regolitt oppfører seg mer som jordisk matjord.

Regolitten hadde en langt mer «jordete» konsistens etter en måned med bygg enn etter eksperimentet med karse.

Hva jeg skal ta med meg videre til neste eksperiment

Min neste plante blir mer krevende: Salat. Denne gangen har jeg intet behov for å bevise at planten kan vokse uten næring, det er nå grundig demonstrert. Ideellt sett ville jeg ha brukt en simulant for den viktigste gjødslingen som kolonistene skal bruke på Mars, nemlig menneskelig avføring. I jordiske eksperimenter brukes ofte hønsemøkk som erstatning, men også dette eksperimentet foregår innendørs bruker jeg en luktfri variant!

Måleutstyret mitt: Particle Photon nærmest, jordfuktsensor i regolitt i bakgrunnen.

Jeg skal uten tvil bruke fuktsensor-data til å styre vanningen, det er langt mer presist enn å se an fargen på regolitten. Det blir fortsatt Arduino-klonen Particle Photon, koblet til en enkel jordfuktsensor av den resisitive typen som man kan få kjøpt før en slikk og ingenting på Kjell & Company for eksempel. Kameraet jeg tok bilder med sviktet under forrige eksperiment, det er nå oppgradert til en fisheye-variant slik at jeg forhåpentligvis får med meg mer av veksten denne gangen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.