En permanent koloni på Mars vil på mange måter minne om en småby på Jorda. Byer vil alltid måtte avspeiler innbyggernes behov, enten de ligger her eller ute i rommet. Derfor vil mars-kolonistene raskt komme igang med å bygge boliger, skoler, sykehus, restauranter, offentlige kontorer og så videre. I startfasen vil alle byggematerialer bli fraktet fra Jorda, noe som betyr at kolonistene vil gå for ekstremt plassbesparende løsninger. Ikke en kvadratmeter vil gå til spille, og minimalisme kan bli høyeste mote.
Etter hvert vil kolonistene begynne å bygge med råstoff fra Mars, for eksempel med teknikker som 3D-printing. Byggeskikken vil være sterkt preget av forholdene på Mars. Vi presenteres ofte for bilder av hvite, kuppelformede bygninger på Mars (se nedenfor), men dette er lite sannsynlig. For det første vil det rustrøde støvet på Mars raskt skitne til hvite flater, og for det andre vil alle bygninger som skal huse mennesker eller andre levende organismer trenge et tykt, beskyttende jordlag mot stråling.
Høsten 2017 presenterte Elon Musk dette bildet av en tenkt koloni på Mars. Han forklarte ikke hvordan en så ubeskyttet koloni hadde løst problemet med stråling.
Spesialbygninger
De viktigste bygningene i kolonien vil være de som står for produksjon og gjenvinning av oksygen og vann, pluss matproduksjon. Alle bebodde bygninger i kolonien vil være koblet til oksygenanlegget, i tillegg vil de ha reserveløsninger i tilfelle oksygentilførselen skulle svikte. Oksygen kan utvinnes av atmosfæren, mens vannet antagelig vil stamme fra is under bakken. Funnet av store underjordiske isbreer på Mars i 2017 var svært viktig i så måte.
Mars er et kaldt sted med mye svakere sollys enn på Jorda, så mye energi vil gå med til varme og kunstig belysning. De mest sannsynlige energikildene er kjernekraft og solkraft, i begge tilfelle vil produksjonsanleggene ligge et stykke fra byen. Det svakere sollyset gjør at man trenger mer enn dobbelt så stor flate som på Jorda for å dekke energibehovet, så det er viktig å finne et område med god plass og lite skygge.
Kolonien vil også måtte produsere rakettbrennstoff til romskipene som går i skytteltrafikk til Jorda. Bare på den måten kan transportkostnadene holdes lave nok til at kolonien blir økonomisk bærekraftig. Mens dagens bæreraketter som regel brenner parafin og oksygen eller hydrogen og oksygen, vil SpaceX’ BFR-rakett bruke flytende metan som brennstoff. Det er ikke fullt så energieffektivt som hydrogen, men det er mye lettere å ha med å gjøre og – viktigst av alt – det kan produseres på Mars av lokale råstoffer.
Forskningsbaser i Antarktis, som Scott-Amundsenbasen på polpunktet, vil sannsynligvis danne modell for marskolonien på et tidlig stadium (kilde: Wikipedia)
Det man vil se lite av til å begynne med, er infrastruktur som vei og jernbane. Bygninger vil ligge tett inntil hverandre av kostnadsgrunner: Boligblokker er en mer effektiv boform, også på Mars. Sikkerheten vil også spille en stor rolle. Om noe går galt med oksygenanlegget, vil man ikke bo i en enebolig langt ute på en slette for seg selv. Den første kolonien kan komme til å ligne på dagens forskningsstasjoner i Antarktis. De består ofte av en konsentrert boligenhet med verksteder, kraftverk, vitenskapelige instrumenter og flyplass fordelt rundt.