SpaceX er vårt beste håp om å nå Mars

NASA har verken budsjetter eller vilje til å prioritere Mars, og har i praksis gitt opp bemannete ferder dit på ubestemt tid

Bakgrunn

NASA er opptatt av å finne en erstatning for romfergen, etter å ha vært avhengig av å russiske Sojuz-romkapsler for å sende mennesker opp i rommet siden 2011. Man ønsker også at det nye romskipet skal kunne gjøre noe romfergen aldri var istand til: Å forlate lav jordbane og fly til Månen, asteroider og etterhvert Mars. I 2018 er det det Boeing-utviklede Orion og SpaceX’ Crew Dragon som ligger an til å fylle denne rollen, og begge skal etter planen ha jomfruferder med passasjerer i 2019.

Spørsmålet er hva Orion og Dragon skal gjøre utover å frakte astronauter til og fra den internasjonale romstasjonen. For noen år siden luftet NASA tanken om en bemannet ferd til en asteroide, men nå er fokuset rettet mot romstasjonen LOP-G, som skal settes sammen i en bane nær Månen på 2020-tallet. For en tid siden ble det kjent at NASA mener SpaceX‘  Falcon Heavy-rakett ikke har løftekapasitet til å frakte store romstasjonkomponenter ut til Månen. Det ble tolket som et klart signal om at man vil prioritere den egenutviklede bæreraketten SLS.

 

NASA har vært ekstermt dyktige til å utforske Mars med ubemannede fartøy, men har lenge slitt med å skaffe seg en god plan for menneskelig utforskning

 

Det fins ikke penger til Mars

Selv om NASA rår over store midler er oppgavene mange, og det ligger ikke an til noen økning over tid. Nylig uttalte sjefen for NASA bemannede program, Bill Gerstenmaier, at “we’re going to try and live within flat budgets». Samtidig har NASA pådratt seg to svært kostbare prosjekter innenfor det bemannede området: LOP-G og SLS. Så lenge månestasjonen er under utvikling og i bruk, vil den sluke milliarder av dollar i året. SLS har allerede kostet over ti milliarder dollar å utvikle, og vil ventelig koste rundt milliarden per oppskytning.

Selv om NASA har en plan for å utforske Mars, er det idag ikke satt av midler til en bemannet ferd. Som Eric Berger i Ars Technica sier det: «Put another way, NASA is now investing almost nothing in designing and building technology actually needed to put humans safely on Mars—or bring them home. It has almost no funding budgeted for these projects over the next five years.»

I rapporten Pathways to Exploration fra 2014 ble det fastslått at man trengte 15-20 år med inflasjonsjusterte NASA-budsjetter for å utvikle teknologien som skal holde folk i live på Mars. Å sende folk dit uten en kraftig økning av budsjettene over flere tiår ble ikke sett på som realistisk i det hele tatt.  Det studien ikke tok høyde for, var effekten av private romselskaper som SpaceX.

Elon Musk har lenge sagt at SpaceX’ nye kjemperakett BFR kan sende mennesker til Mars for en brøkdel av NASAs pris. Dette vil han få til ved gjenbruke hele raketten (i motsetning til SLS, som skal kastes etter bruk), ved å produsere brennstoffet som trengs til tilbaketuren av lokale ressurser og ved å sponse Mars-ferdene med inntekter fra den rombaserte internettleverandøren Starlink.

 

Elon Musk la nylig ut dette bildet av en mal som skal brukes til å forme skroget på BFR-raketten i SpaceX’ nye produksjonsanlegg ved havna i Los Angeles (kilde: Elon Musk)

 

BFR er ikke nok

BFR-raketten er allerede under bygging i Los Angeles, og de første korte prøveferdene er planlagt til 2019 og 2020. Men det er viktig å huske på at selve transporten er det enkleste problemet. Vi har faktisk løst det for lenge siden: Apollo-rakettene som sendte mennesker til Månen var også kraftige nok til å sende mennesker til Mars (med visse forbedringer og  modifikasjoner). Den virkelige utfordringen blir ikke å komme seg til Mars men å holde menneskeri live der, ikke minst hvis tanken er at de skal bosette seg permanent. Før vi prøver oss på det, gjenstår mye forskning.

Vi må blant annet finne ut om støvet på Mars utgjør en fare for liv og helse, teste komplette produksjonsanlegg for brennstoff, oksygen og vann og fastslå om jordsmonnet på Mars egner seg for dyrking av planter eller om hydroponikk er løsningen. For å finne svar på disse og andre spørsmål trengs prøver av støv og jord fra overflaten som kan analyseres her. Det har lenge vært snakket om «sample return missions», sonder som henter prøver tilbake til Jorda. Men de er fremdeles på drodlestadiet og  vi kan i beste fall håpe på et slikt prosjekt en gang etter 2030.

I årene som kommer sendes en rekke romsonder til Mars, både for å gå i bane og for å lande på overflaten. Med unntak av brennstoffeksperimentet MOXIE i den planlagte Mars 2020-sonden er det få eksperimenter som adresserer behovene til bemannede ferder. Dette setter SpaceX’ ambisjoner om å sende mennesker til Mars i 2024 eller 2026 i et grelt lys. Så lite som vi vet nå vil det rett og slett være uansvarlig å sende mennesker til Mars. Faren for ulykker og dødsfaller  stor.

For et kommersielt selskap som skal tjene penger på å frakte mennesker dit kan en mislykket ferd bety slutten. Samtidig er det vanskelig å se for seg hvordan et kommersielt selskap som er avhengig av investorenes tillit og publikums interesse skal finansiere et mangeårig, robotbasert forskningsprogram på Mars.

 

En «dark horse» i kappløpet mot Mars er Amazon-gründer Jeff Bezos og hans romselskap Blue Origin. Om de lykkes med sin store rakett, New Glenn, kan vi få en helt ny situasjon i romfbransjen – med nye muligheter for Mars-ferder.

Er alt håp om Mars-ferder ute?

Elon Musk er ofte blitt kritisert for å undervurdere prosjekters vanskelighetsgrad og ha for optimistiske tidsfrister («Elon Time»). BFR er neppe klar for å sendes opp i rommet i 2022, for å si det slik. Men vi skal ikke undervurdere effekten av BFR på offentligheten hvis prosjektet realiseres. Rent teknologisk vil det ligge så langt foran SLS og gi USA en så unik posisjon i rommet at Kongressen kan komme til å la NASA-lojalitet være NASA-lojalitet og heller satse på hesten som vil vinne løpet.

Da kan de nødvendige milliardene som trengs til forberedende forskning sitte mye løsere. BFR har også en potensiell militær verdi som kan komme til å frigjøre store midler. I det hele tatt er bemannet romfart vel så mye politikk som ingeniørkunst og vitenskap, og det gjør at vi skal være forsiktige med å trekke for bombastiske konklusjoner i dag. Og selvsagt: Skulle en annen romnasjon vise seriøs interesse for Mars er alt mulig. Om kineserne i 2020 erklærer at de vil til Mars kan de første amerikanerne meget vel lande der før 2030.

Men i skrivende stund ser det ikke lyst ut, det må innrømmes.

 

Eksterne pekere

Ars Technica om manglende bevilgninger til bemannede Mars-ferder på NASA-budsjettet
Wikipedia om LOP-G-månestasjonen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.