SpaceX og Elon Musks drøm om Mars

SpaceX ble stiftet av Elon Musk for å kolonisere Mars, og har siden 2002 arbeidet mot det målet

Hva er SpaceX?

SpaceX er en forkortelse for Space Eploration Technologies Corporation. SpaceX er et privat romselskap med base i California som ble grunnlagt i 2002 av IT-gründeren Elon Musk. Formålet med selskapet er å gjøre romfart mye rimeligere og legge til rette for at mennesker kan kolonisere Mars. Selskapet har stått bak en rekke tekniske og økonomiske nyvinninger. Med raketten Falcon 9 har SpaceX senket kostnadene ved oppskytning og blitt dominerende i satellittbransjen. Oppfølgeren Falcon Heavy er den kraftigste bæreraketten i verden. I løpet av 2020-tallet ønsker SpaceX å bygge en enda større rakett, foreløpig kalt BFR, og sende den til Mars med mennesker om bord.

 

Bakgrunn

Allerede under oppveksten i Sør-Afrika viste Elon Musk stor interesse for romfart og science fiction. Karrieren som forretningsmann begynte innen IT, men etter noen år i Silicon Valley begynte Musk å kjenne på frustrasjonen over en bransje der smarte folk produserte ikke-fysiske løsninger (programvare, netthandel) til en verden med udekkete fysiske behov som miljøvennlig transport og karbonfri energiproduksjon. Musk var også overbevist om at menneskearten var truet av utryddelse hvis vi ikke bosatte oss på andre planeter, som Mars.

For å understreke dette poenget kom Musk i 2001  på tanken å sende et lite drivhus til Mars. I «Mars Oasis» skulle en plante spire og gro og vise verden at det var mulig å overleve der. Musk hadde tjent godt på av selskapet PayPal, og dro til Russland for å kjøpe en rakett til Mars-prosjektet. Russerne tok ikke Musk på alvor, og det ble ikke noe rakettkjøp. Isteden fant han ut at det var mulig å bruke metoder fra IT-bransjen til å utvikle en egen rakett på raskere og til lavere kostnad enn noe russerne eller NASA kunne få til. Med dette som formål stilftet Musk selskapet SpaceX.

 

Førstetrinnet til Falcon 1, med Merlin-motoren (kilde: SpaceX)

Falcon 1

SpaceX’ første store prosjekt var Falcon 1, som for alvor ble påbegynt i 2006. Falcon 1 var på dette tidspunktet den første helt privatfinansierte bæreraketten i historien, og utviklingskostnadene ble i stor grad dekket av Elon Musks egen lomme. Det var snakk om å kjøpe rakettmotorene på det åpne markedet, men SpaceX valgte å utvikle sine egne rakettmotorer. Motoren i førstetrinnet ble kalt Merlin, andretrinnsmotoren het  Kestrel. Motorene brukte rakettparafin (kalt RP-1) som brennstoff og flytende oksygen som oksydant, en kombinasjon som har vært i bruk siden romalderens begynnelse.

I 2005 begynte SpaceX å markedsføre Falcon 1. For 5,9 milioner dollar skulle selskapet levere opptil 600 kilo til lav jordbane, en svært attraktiv pris. Problemet var bare at produktet knapt var påbegynt, og SpaceX måtte sprengjobbe under vanskelige forhold på øya Kwajalein i Stillehavet for å få ferdigstilt raketten til første oppskytning. Den fant sted i 2006 og endte med motorsvikt. Det gjorde også prøveferdene i 2007 og 2008. På dette tidspunktet var selskapet i ferd med å slippe opp for penger og trengte en suksess.

Den kom med den fjerde oppskytningen av en liten testmasse til jordbane i september 2008. I 2009 skjøt Falcon 1 opp sin første og eneste satellitt mot betaling. SpaceX vurderte å lage en oppgradert versjon av Falcon 1, men valgte isteden å gå for en mye større og kraftigere oppfølger, Falcon 9 (navnet kommer av antall Merlin-rakettmotorer i førstetrinnet).  En viktig grunn til at Falcon 1 ble droppet var at NASA på dette tidspunktet hadde kommet inn i bildet som bidragsyter. Perioden da Elon Musk betalte hele gildet var over.

 

Falcon 9-familien av raketter, fra den opprinnelige varianten i 2010 til Full Trust-versjonen og Falcon Heavy fra 2018.

Falcon 9

Falcon 9 er et ektefødt barn av Bush-administrasjonens forsøk på å gi USA en fremtid i rommet etter romfergen. Etter ulykken med Columbia i 2003 var det åpenbart at romfergen måtte parkeres for godt, og i 2006 ble NASA-programmet Commercial Orbital Transportation Services (COTS) startet for å stimulere nye aktører til å prøve seg. 400 millioner dollar i såkorn-midler fra COTS sørget for å få Falcon 9-programmet i gang. I 2008 tildelte NASA SpaceX en kontrakt på 12 ferder med forsyninger til den Internasjonale romstasjonen. Med en samlet verdi på 1,6 milliarder dollar var Falcon 9s fremtid sikret.

Men verken raketten eller lasteskipet som skulle dokke med romstasjonen fantes på dette tidspunktet, alt SpaceX hadde å vise for seg var tre mislykkede oppskytninger med Falcon 1. Opprinnelig ønsket NASA en prøveoppskytning i 2008, men det var først i 2010 at versjon 1.0 av Falcon 9 ble skutt opp for første gang. På dette tidspunktet hadde SpaceX erklært at man ønsket å gjøre førstetrinnet til Falcon 9 gjenbrukbart, noe ingen annen aktør hadde sett på som realistisk frem til da. Selskapet varslet også at man ville bygge en mye kraftigere variant av Falcon 9, kalt Heavy.

Siden den første oppskytningen i 2010 er Falcon 9 blitt skutt opp over 50 ganger med en suksessrate på over 96%. I 2017 var raketten den mest brukte i verden til oppskytning av satellitter, i 2018 forventes det at SpaceX får en enda mer dominerende posisjon i rakettmarkedet. 2018 var også året da Falcon Heavy ble skutt opp for første gang. Denne raketten, som bruker tre Falcon 9 som sitt første trinn, er verdens kraftigste løfterakett med en kapasitet til lav jordbane på opptil 63 tonn (godt og vel halvparten av løftekapasiteten til måneraketten Saturn V).

Det mest unike trekket ved Falcon 9: Førstetrinnet som automatisk kan lande på land eller en lekter til sjøs etter bruk (kilde: SpaceX)

Falcon 9 er blitt oppgradert minst fire ganger. Den siste versjonen, kalt «Block 5», har en løftekapasitet til lav jordbane på nesten 23 tonn (mot 9 tonn for versjon 1). Raketten er 70 meter høy, har en diameter på 3,7 meter og veier 550 tonn ved avfyring. Både første og andre trinn bruker en forbedret Merlin-motor, og som Falcon 1 brenner den RP-1 og oksygen. I 2015 nådde SpaceX målet om å gjøre førstetrinnet gjenbrukbart, da et trinn fra en Falcon 9 snudde 100 kilometer over bakken, bremset hastigheten og så landet vertikalt på bakken. Rakettrinn blir nå rutinemessig gjenbrukt, og det avspeiler seg i en pris per oppskytning som gjør Falcon 9 svært konkurransedyktig.

 

Her hales en Dragon-kapsel inn til dokking med den Internasjonale romstasjonen av robot-armen Canadarm (kilde: NASA)

Dragon

En viktig forutsetning for å få NASA-kontrakten var at SpaceX bygde et romskip som kunne frakte forsyninger opp til den Internasjonale romstasjonen, slik at USA ikke ble avhengig av russiske Sojuz- og Progress-romskip. SpaceX hadde jobbet med et romskip som både kunne brukes til mannskap og forsyninger siden 2004, og med friske NASA-midler ble det mulig å bygge det ferdig i 2010.  At et privat selskap med så kort fartstid klarte å sende opp en romkapsel på bare seks år, skyldes ikke minst måten SpaceX arbeidet på. Elon Musk innførte  bl.a. arbeidsteknikker fra IT-bransjen, som «fail fast, fail often» og «rapid protyping». Simuleringsmodeller og 3D-printing har også fremskyndet utviklingsarbeidet.

NASA-ansatt forklarer hvordan SpaceX brukte «rapid prototyping» i arbeidet med varmeskjoldet på Dragon-kapselen.

Ved første øyekast ser Dragon-kapselen ut som en krysning mellom amerikanske og sovjetiske romskip fra 1960-tallet: En 6,1 meter lang og 3,7 meter bred kjegleformet kabin med en serviceseksjon påmontert solcellepaneler. Dragon kan ta med seg opptil 6 tonn nyttelast til romstasjonen, og ta med seg 3 tonn tilbake til Jorda igjen. Kapselen har varmeskjold og fallskjermer som gjør at den bremses opp og lander til sjøs, som NASA-kapsler før romfergen. Tidlig i 2018 har Dragon gjennomført 12 vellykte ferder til romstasjonen, den siste ferden var første gang en kapsel med varmeskjold ble gjenbrukt.

NASAs krav til bemannede romfartøy er svært strenge , og verken Dragon eller hovedkonkurrenten Orion er så langt blitt godkjent for å frakte astronauter til romstasjonen. For Dragon betyr det at klokka tikker – raskt. Med lanseringen av det nye rakettkonseptet BFR høsten 2017 gjorde Elon Musk det klart at Falcon 9 og Dragon ville fases ut innen et tiår. En oppgradert versjon av kapselen som skulle brukes til ferder til Mars, kalt Red Dragon, var allerede kansellert av samme grunn. Bruker NASA for lang tid på å godkjenningen er det meget mulig at «Crew Dragon» også pensjoneres før den rekker å gjennomføre sin første ferd.

 

BFR-raketten vil også kunne frakte mennesker eller gods til et hvilket som helst sted på Jorda innen 50 minutter (kilde: SpaceX)

 

Tjener SpaceX penger?

SpaceX er et privateid (altså ikke børsnotert) selskap med en liten gruppe investorer, og er ikke forpliktet til å informere offentligheten om sine resultatater. I mange år har amerikanske økonomijournalister forsøkt å finne ut hvor mye penger selskapet tjener, og om det i så fall går med overskudd. I 2016 fikk journalister fra Wall Street Journal tak i interne dokumenter fra SpaceX som viser at selskapet i mye av sin levetid har gått med underskudd, og at om alt gikk på skinner i 2017 ville det ende opp med en omsetning på rundt 2 milliarder dollar og en profittmargin på i beste fall 3 %.

Dette er langt lavere enn hva f.eks. Boeing har på sin romfartsvirksomhet, men så er da også SpaceX målsetning å presse prisen på oppskytninger langt under det konkurrentene kan levere. Denne strategien har vært vellykket, i den forstand at SpaceX nå er helt dominerende i oppskytningsmarkedet. Men selskapet er alltid sårbart for at en rakett svikter under oppskytning – sist det skjedde tapte SpaceX 260 millioner dollar. Det var nok til å gi selskapet et underskudd i det aktuelle året. Det er også mot denne bakgrunnen man må forstå SpaceX jakt på nye inntektskilder. Som konkurrenten Boeing må SpaceX finne seg mer profitable forretningsområder for å kunne øke overskuddet på sikt.

 

SpaceX’ fremtidsplaner

Med Falcon 9s gjenbrukbare førstetrinn er SpaceX i ferd med å nå målet om å gjøre romfart billigere. Men Elon Musk er ikke tilfreds, og har gjort et helt gjenbrukbart skip til selskapets neste mål. Når begge trinn kan brukes igjen og gjøres klar på kort tid, vil kostnadene ved romfart falle så kraftig at det åpner for helt nye forretningsmodeller. I skrivende stund kalles romskipet som skal realisere dette målet for BFR – Big Falcon Rocket – og arbeidet med å utvikle fartøyet er godt igang. Motoren som skal brukes på BFR, Raptor, ble første gang testet i 2016 og er nå langt på vei klar til bruk.

Musk bruker ofte flyindustrien som eksempel når han snakker om SpaceX’ fremtid, og ser tydeligvis for seg SpaceX som verdens ledende transportør av folk og gods opp i rommet.  Siden 2015 har selskapet også arbeidet med planer om å bli klodens ledende nettleverandør.  Tanken bak prosjekt Starlink er å levere bredbåndsforbindelse til et hvilket som sted på Jorda ved hjelp av et nettverk bestående av minst 4000 satellitter. Slik kan 5 milliarder mennesker som idag ikke har tilgang til raskt internett, få et like godt tilbud som folk i de store byene i det rike nord. SpaceX forventer en omsetning på minst 30 milliarder dollar i året fra dette systemet.

Men av alle SpaceX’ fremtidsmål er det ingen som er viktigere enn å kolonisere Mars, eller gjøre mennesket til «en multiplanetarisk art» som Elon Musk pleier å si det. SpaceX har som målsetning å sende BFR-raketter til Mars før 2030, fortrinnsvis med mennesker ombord. Alt selskapet har gjort frem til nå og planlegger å gjøre i årene fremover, må forstås ut fra dette. Inntektene fra nettsatellittene til Starlink er for eksempel ment å betale for Mars-kolonien i den vanskelige og kostbare oppstartfasen.

 

Fakta om Space Exploration Technologies Corp.

Stiftet: 6. mai 2002 av Elon Musk

Ledes av: Elon Musk (2002 – )

Kjernevirksomhet: Bæreraketter, bemannede/ubemannede romfartøy, satellitter

Hovedkvarter:  Hawthorne, California, USA

Antall ansatte: 7000 (2017)

Verdivurdering: 21 milliarder dollar i 2017

Økonomisk resultat: Ukjent, men 2 milliarder dollar i omsetning i 2017 er anslått

Type selskap: Privateid (ikke børsnotert)

 

Eksterne pekere

Hjemmesiden til SpaceX
Wikipedia om SpaceX 
Wikipedia om SpaceX’ historie
Informasjon om SpaceX som selskap
Hvor profitabelt er egentlig SpaceX?
Derfor blir SpaceX verdivurdert til 21 milliarder dollar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *